JANNE AASS

Pappa sluttet å le på et tidspunkt, men det kom et smil helt til det siste.

 

Pessoas gjeterdikter Alberto Caeiros: Jeg forsto at jeg aldri var elsket og aksepterte det.

 

Jeg har våknet opp, er ikke lenger en isolert brikke.

 

Det gir seg når det gir seg. Sånn er livets lov.

 

I Danmark tar de verdisaker som smykker fra flyktninger.

 

Morskjærlighet: Å ta vare på sin mor.

 

Jeg lurer på om det er noe i veien med meg. Når folk ikke er riktige i navla klarer jeg liksom ikke å se det.

 

Jeg står ikke i stil til mine egne drømmer om livslang kjærlighet.

 

Jeg tenker at jeg skal drikke mindre, men når denne tørst er slått av kan jeg føle meg ferdig.

 

En sa jeg så eldre ut. En sa jeg så trist ut. Og alle de gamle flammene var blitt kjærester med ballettdanserinner.

 

Det finnes ingen fasit, bare en mengde pekepinner.

 

Kanskje man er heldig som får være nervøs. Ikke likeglad på noen måte.

 

Plutselig treffer jeg en som er erklært død i en bok han har skrevet.

 

En dag slutter man å gråte.

 

Det er hungersnød i Afrika sør for Sahara.

 

På vei til jobben i otta. Grønne løvtrær og tåke.

 

Bohemlivet. Frivillig å være gal på en måte. Vi er som fortapte barn uten foreldre.

 

Dette livet er alt man har!

 

Til hvor med hvem om noen?

 

Helikopter i luften.

 

Hadde ikke folk pult ville ingen av oss vært her.

 

Alle par sårer hverandre og den ene dør sågar først.

 

Jeg burde gå, men da slutter jo historien om oss.

 

Rart hvor lang tid det kan ta å forstå elementære ting.

 

Livet virker meningsløst uten kjærlighet.

 

Simone de Beauvoir kaller alderdommen en parodi på livet. Skal det bli en enda større parodi?

 

Det heter ikke lidenskap for ingenting. Man skal jo lide.

 

Jeg er en klovn og fester mye.

 

Min angst fører til moral. Veldig redd er jeg ikke.

 

Lærer meg resten av Love Story på det falske piano.

 

Rastløs igjen!

 

Anais Nin: Ekstasen og angsten er tvillinger.

 

Jeg er like rik på muligheter som jeg er fattig på sammenhenger.

 

Lurer på om man har skillsmissetreningsgrupper på linje med AA. 

 

Man har bare en mamma!

 

Alle på jorden puster, men ikke Gud i det høye.

 

Populær er ikke bare noe man blir, det er også noe man må orke å være.

 

David Bowie fikk en kjærlighet på pinne i øyet under Norwegian Wood festivalen på Frognerbadet.

 

Alt er som det må være!

 

Alt er tilgitt!

 

Oppspilt, nervøs og overveldet av liv!

 

Nå skal det ikke drikkes heller.

 

Min venn A. snakker som en foss, uten sammenheng. Han er drittlei av å være alkis og den kognitive evnen er svekket mener han.

 

Jeg gir ikke opp det umulige!

 

Får ikke sove!

 

Mange utenlandske prostituerte i byen nå. Unge jenter. Deres norske søstre tar forberedende på Bali.

 

Jeg så en hakkespett med flott hodepynt.

 

Det er sol og sauer.

 

Jeg er blitt kysset av en helt tilfeldig.

 

Askese og sølibat på hytta. Bare ikke det dukker opp en sexy kokk og vennene hans.

 

Det er et stykke igjen til Nirvana.

 

Alt overforbruk er slitsomt.

 

All reisingen for å bevare sin frihet.

 

Bare kjøre på med god karma etter beste evne.

 

Blomstene virker å være helt i harmoni.

 

Så en vakker snok i sanden og gikk og badet i havet.

 

Man er borte og ringer hjem, man er hjemme og ringer bort. Det er alt!

 

Helserådet skrev i et brev at kakkelakker ikke liker slange-agurk,

Men når jeg slo på lyset om natten satt de og drakk av agurkskivene.

 

Alt som skal ordnes bestandig.

 

Følte kroppens konstruksjon på pulsen, forgjengelig, men seig.

 

Jeg tråkker ut i mose og regn-lav med klister på skiene. Pappa bare ler og skraper dem for meg. Så heldig jeg er.

 

I dag var mormor stikkende. Hun var feed up av å være alene. Bra jeg kom.

 

Pappa ble veldig sliten etter 3-mila. Han lignet en astronaut som var kommet til jorda igjen. 

 

Endelig er det nesten mørkt.

 

Man tror farfar alltid har vært farfar. Men han ble det jo fordi jeg kom til verden.

 

Jeg er glad så lenge jeg har sjelefred.

 

På Frognersetra i går kveld. Ingen der, bare masse kelnere. Så fint som det gikk an.

 

Jeg hører på lær deg Hindi-selv.

 

Det å ha en å elske med gjør meg lystig og vakker.

 

Skuffelsen nå føles evig, siden livet bare leves i nuet.

 

Jeg begynte å danse og vips så ble jeg menneske.

 

En venninne sa at hjernen er et filter bare. Et filter med personlighet.

 

Hvor skal jeg gjøre av alt som ligger og flyter i vinduskarmer og på stoler.

 

Velordnede mennesker har ting i skap!

 

Møtte en søkkvåt katt. Den var selskapssyk og det var hyggelig.

 

Må se forskjell på bakrus og depresjon.

 

Hvorfor lar man seg såre? Hva er det som er så fælt liksom.

 

Gikk opp på Blåmann og ned Isdalen. Stiene var fulle av vann, rene elver. Alene mellom de bratte stupene.

 

Delvis harde mennesker kan formykes helt av barn.

 

Livet er meningsløst uten kjærlighet.

 

Jeg vil ikke være et offer bare fordi forventningene ikke slo til.

 

Hvor går grensen mellom det vanskelige og det umulige?

 

Elsklingen er arrogant og fornærmende.

 

Mamma er så søt. Hun går ut og mater fuglene straks hun har våknet. Det er hennes fugler.

 

B. sa:  "Eg vil ikkje meir for eg vil ikkje vera alt!" Helt forståelig, men ikke desto mindre katastrofalt.

 

Lykke skal også tåles!

 

Jeg tror folk jeg ser er statister i min egen film. De har fått Q på at nå kan de gå forbi i livet mitt.

 

 Har ikke noe å klage på, har ikke noe å gå glipp av.

 

Plutselig kommer den lille nevøen som er blitt voksen, med en viktig bok.

 

At man finner seg selv interessant er et pluss.

 

Har badet fem ganger i sommer.

 

Jeg elsker de sublime øyeblikk.

 

Jeg ser de døde jeg kjente for meg i samlet flokk. For en gjeng.

 

Farmor sa; man blir litt folkesky og smårar når man er alene dag ut og dag inn.

 

I går sa nabojenta et hun hadde fått seg jobb i handelsdepartementet.Jeg lurte på hvordan hun var programmert i forhold til meg.

 

Et sted har jeg lest at den som vil ha andre vitner enn Gud er en dåre!

 

Er det for få himmelretninger?

 

Har lyst til å prate og elske og tulle.

 

Det er tilløp til desperasjon.

 

Vi er objekter for andres drømmer og skuffelser.

 

De som innbitt og fortvilet kjemper.

 

Teen koker i India.

 

I Bergens Tidende sto det at fuglene ble frustrert og ikke turte lande i trærne på grunn av Persons lyd-installasjoner i dem.

 

Tenker på alle smilende gutter over hele verden.

 

Kong Olav er syk. Han har fått hjerneslag og er ikke helt god.

 

Jeg må få skilt meg i løpet av sommeren.

 

Jeg har fått nok av småbruk på landet.

 

Rett ned i sjalusiens helvetespøl. Det verste stedet å være for et tenkende menneske.

 

Jeg er involvert i tragediene og derav ikke så ensom.

 

I dag våknet jeg og tenkte på marsvinet jeg hadde som barn, og den kjærligheten jeg følte.

 

Jeg har overvunnet det negative, sa Ludvig Eikaas.

 

Livet må være for spesielt interesserte, sa min venninne Bente.

 

Tilfeldighetene er våre venner.

 

En villfarelse kan være perfekt så lenge den varer.

 

Lurer på hvordan det har gått med folk jeg ikke har kontakt med lenger.

 

Alt er paradoksalt. Jeg vet knapt hva jeg tenker.

 

Det kan være fint å tro på skjebnen. Da slipper jeg å tro at alt er min skyld.

 

Hvordan skal vi forstå det Guddommelige? Hvordan skal et insekt forstå et menneske. Vi er bare noe de kryper på eller biter.

 

Alle disse menneskene og skjebnene det resulterer i å få barn.

 

Vi er en rase som ikke makter å leve i pakt med oss selv.

 

Naturen vil skjule sporene etter oss på fascinerende vis, dersom vi blir utryddet.

 

Når tanker og følelser har kjørt seg fast i forskjellige fangenskap, blir det ikke mye trivsel tilbake.

 

Snefjellene kommer til syne.

 

Forhastelser er ikke noe for meg.

 

Bakfull fortapt og tom!

 

Bussen passerer mine X-svigerforeldres hus, nå, i en helt annen av livets filmer.

 

Der kommer hurtigruta.

 

Jeg liker enkeltmennesker på tomannshånd. 

 

Ører som hører er gull. Jeg er en taletrengt person, så jeg vet det.

 

Bil er Gud i Norge liksom.

 

Prøver å holde alkoholnivået i sjakk på 40-ende året.

 

Lucifer trumfer gjennom det begjæret søker. Jeg føler meg truffet.

 

Slitte tanker som ikke har noe sted å gå.

 

Jeg kunne skrive narsissismens ABC. 

 

En dagbok er et termometer. Iblant en sykejournal. Man kan aldri stole på at det som står her er riktig i morgen.

 

Så lenge det er en liten spire tilbake kan ny URSKOG vokse frem.

 

All dressed up and lonely.

 

Så mange bokstavelige mennesker som er ute etter å arrestere.

 

Jeg begynner visst å glemme alt det crazy jeg har gjort. En uttømt brønn av kaos som aldri kommer tilbake.

 

Alt er skummelt og skandalene står med åpne armer og vil ha klem.

 

Hver gang et menneske dør, går et univers under.

 

Styrtregnet flommer omkring på andre døgn.